Vi har i fora på nettet kommet over diskusjoner, eller nesten krangler, over hvilken romventilator som er stillere enn den andre…
Å diskutere lydforskjeller hvor den ene produsenten hevder 11 dB(A) og den andre hevder 15dB(A) blir bare helt meningsløst etter vårt syn, ikke bare fordi det er brukt ulike avstander ved de forskjellige målingene, men også fordi viftene ofte opererer helt ulikt.
Teoretisk sett kan øret vårt høre ned til 0 dB, men fakta er at grunnstøyen rundt oss aldri blir stort lavere enn 15-20 dB. Vi har gjort flere målinger av soverom på natt som har ligget på rundt 30 dB, noe som av de fleste oppfattes som «stille».
Over 20 dB blir også vår oppfatning av lyd veldig subjektiv. I tillegg vil lydens frekvens (Hz), da spesielt endringer i frekvens være merkbare, selv ved lav dB. For eksempel vil en vifte som endrer hastighet kunne være mer irriterende enn et kontinuerlig sus. En høyfrekvent lyd vil også kunne oppleves som mer intens enn en lavfrekvent lyd.
Undersøkelser viser at de fleste av oss oppfatter en økning i lydnivå på 10 dB som en fordobling (selv om dette i teorien representerer 10x økning av intensitet).
Om lyden derimot er målt i dB(A), som tar for seg mellom-frekvenser (justert for et standard menneskelige øre), kan selv 10 dB av en lavfrekvent lyd være irriterende.
En kan faktisk også bli syk av å ha det for stille rundt seg, og de fleste av oss ville følt at et rom på 0-10 dB ville vært ubehagelig stille.
Noen eksempler:
- 60 dB – Samtale på et kontor
- 50 dB – Stille boligområde, samtale i hjemmet
- 40 dB – Bibliotek, laveste lyd som høres i en by
- 30 dB – Et stille, landlig sted
- 20 dB – Hvisking, svak rasling av blader i vind
- 10 dB – Pusting, et blad som faller (omtrent ikke hørbart)
dB = Menneskets følsomhet for akustisk lyd (lydtrykk via trommehinnen) – måles på en dBspl-skala (Decibel sound pressure level).
Kilder: Miljødirektoratet, Legeforeningen, HMS-rådgiver, Pixabay
Testede produkter:
