Hva er svevestøv og hvordan påvirker det inneklima?

av

Svevestøv over by om morgenen - Fra Pixabay

Hva er svevestøv og hvor kommer det fra?

”Svevestøv” er små partikler eller dråper i luften av ulik sammensetning. De minste av disse er svært farlige og helseskadelige da støvet ikke faller så fort til bakken og derfor lettere kan nå ned i lungene.

Svevestøv finnes både ute- og innendørs.

Utendørs kommer partiklene hovedsakelig fra veistøv og forbrenning fra biler, lastebiler, busser, anleggsmaskiner, snøscooter, lokomotiv), og andre kilder som innebærer forbrenning av treverk, fyringsolje eller kull, samt naturlige kilder som f.eks. skog- og gressbranner. Disse partiklene kan føres med vinden flere kilometer fra den opprinnelige kilden til utslippene.

Små partikler lages også under vanlige innendørsaktiviteter (innendørs svevestøv) som matlaging, fra vedovner, stearinlys, enkelte romvarmere (olje) og tobakksrøyk og partikler som kommer inn gjennom dårlige, eller fraværende ventilasjonsfilter. Enkelte luftfriskere kan også inneholde helseskadelige partikler.

Hvor store (eller små) er partiklene?

Vi deler svevestøv inn i størrelser som blir kalt Partikulært materiale (PM)

  • PM 100 – Store støvpartikler som er over 100 micrometer (µm) store. Disse faller raskt ned og blir liggende.
    PM 10 – Dette er partikler som er opp til 10 micrometer store og kommer blant annet fra veistøv.
  • PM 2.5 – Dette er partikler som er lik, eller mindre enn 2.5 micrometer i diameter.
  • PM 1.0 – Dette er partikler som er lik, eller mindre enn 1.0 micrometer i diameter. Dette er omtrent 30 ganger mindre enn bredden av et hårstrå. De minste partiklene er så små at flere 1000 av disse kan få plass på samme areal som punktumet i slutten av denne setningen. De kommer fra ulike forbrenningsprosesser som vedfyring, eksos fra biler og annet.

 

Størrelse av svevestøv
Illustrasjon av størrelsene til de viktigste fraksjonene i svevestøv sammenlignet med bredden på et menneskehår. Ca 5 partikler med 10 µm i diameter passer inn på diameteren til et hårstrå.

Kan det være helseskadelig?

Svevestøv kan være svært helseskadelig om konsentrasjonen av disse blir for høy. Selv «store» partikler som PM 10 kan trenge langt ned i lungene.

Høye konsentrasjoner vil utendørs gi luften en typisk ”smog” utseende, med en tykk, grøtete luft som tydelig reduserer sikten i gatene. Dette forverrer seg dramatisk på kalde dager, med lite eller ingen vind.

Partiklene kan føres dypt ned i lungene og selv ellers friske mennesker kan bli påvirket på dager med høye konsentrasjoner med kortvarige symptomer som irritasjon i øye, nese, hals eller lungene, med hoste, nysing, rennende nese og følelse av tungpusthet.

Spesielt for sensitive personer, med allergier, astma, KOLS, eller personer med hjertesykdom, er dette et stort problem og kan forverre disse sykdommene drastisk. Barn og eldre er dessuten mer sensitive enn andre.

Medisinske studier har vist at både korttids- og langtidseksponering av forhøyet konsentrasjon med partikulært materiale kan øke forekomsten av kronisk bronkitt, føre til redusert lungefunksjon og økt dødelighet fra lungekreft og hjertesykdom, og på denne måten faktisk redusere livslengden dramatisk!

Finnes det noen anbefalte grenser?

Tillatte grenser for konsentrasjon av svevestøv (også kalt ”grenseverdier”) er definert i forurensningsforskriften og skal sikre et minimumsnivå for luftkvalitet. Disse er også juridisk bindende. Fra 2016 ble grenseverdiene for svevestøv strengere.

Dagens tillatte grenser for konsentrasjon av svevestøv ligger likevel over de nivåene som er anbefalt i retningslinjene utarbeidet av Verdens helseorganisasjon (ref. Folkehelseinstituttet). Det arbeides mye med å skjerpe disse betraktelig, da kravene overskrides spesielt i våre store byer, både for svevestøv og nitrogendioksid. Veitrafikk og vedfyring er hovedkilden til luftforurensningen.

Grenseverdier for svevestøv
Tabellen viser grenseverdier for svevestøv. Dagens verdier er fortsatt helseskadelige..

Hvordan vet jeg når uteluften er dårlig?

Luften i våre store byer overvåkes kontinuerlig av både stasjonære og mobile målestasjoner. Måledataene fra stasjonene brukes til å vurdere luftforurensningen og til å gi befolkningen informasjon om luftkvaliteten, og hvilken helsemessig betydning luftforurensningen kan ha for utsatte grupper.

Myndighetene har satt en grense på 30 døgn i året hvor man kan ha en gjennomsnittlig konsentrasjon av svevestøv over 50 mikrogram per kubikkmeter luft.

Dette er fortsatt høye verdier… husk at skalaen går fra «Lite – Moderat – Høy – Svært høy«, hvor de anbefalte grensene overskrides allerede ved «Moderat«, og  «Høy» defineres som betydelig helserisiko ifølge Helsedirektoratet.

Miljødirektoratet har selv skrevet*:

2016 – et skritt i riktig retning 2020 – ren luft for alle?

Tallene under er for 2016, og nye data for 2017 kommer i løpet av våren 2018. Vi har sjekket ukesmålinger for vinteren 2018 og de ser ut til å ligge på samme nivå, om ikke mer enn i 2016 i alle byene.

Oslo: Oslolufta overvåkes av et målenett bestående av 13 målestasjoner. Oslo hadde 25 dager med helseskadelig luft i 2016. Oslo ble også i 2015 dømt av EFTA-domstolen for å ha ulovlig høy forurensing.

Drammen: Drammen har tre målestasjoner, alle i sentrum, og hadde hele 28 dager med elendig luft. De er også kommunen med desidert dårligst informasjon om luftkvalitet på sine hjemmesider, drammen.kommune.no. De burde lære av Stavanger kommune med presis og konsis informasjon.

Bergen: Bergen med 5 målestasjoner hadde 3 dager hvor luftkvaliteten var elendig og overskred anbefalte verdier (se tabell), selv om de statistisk sett, og i media, overholdt de nye nasjonale kravene for svevestøv ”i løpet av hele 2016”.

Stavanger: Stavanger med sine to målestasjoner hadde ”bare 14 dager” med elendig luft i 2016, dette er en bedring fra tidligere år med opp til 50 dager…

Trondheim: Trondheim by har fire målestasjoner, samt to mobile. Det er to siste vinterene målt høye verdier av svevestøv og det har vært overskridelser av anbefalte verdier ved flere tilfeller, selv om kommunen påstår i media at problemet er løst, da statistisk sett de ”bare” hadde 8 dager med svært elendig luft i 2016.

Nord-Norge: Av de nord-norske byen er Tromsø verst, med 37 dager med høye konsentrasjoner (2016), Narvik med 32 dager, og Mo i Rana med 29 dager. Det antas her at en del industri- og havneaktivitet er medvirkende, spesielt i Narvik.

Les mer på www.luftkvalitet.info for detaljert informasjon om flere byer over hele landet.

Hva med inneklimaet?

På dager med høye konsentrasjoner av svevestøv anbefales det å holde uteaktivitet på et minimum. Et godt ventilasjonsanlegg med høy kvalitet på filter vil sikre at luften ikke trenger inn i huset eller leiligheten din.

Vær oppmerksom på at selv om et filter er klassifisert som «F7», så er det store variasjoner i hvor lenge filteret klarer å holde dette kravet. Et billig filter vil slippe partikler ut i rommet etter et par måneder om filteret når sin kapasitet, altså går tett. Da hjelper det ikke mye med et filter..

Vi skal i ett senere blogg-innlegg fortelle mer om filterkvalitet. I mellomtiden kan du lese her om den nye filterstandarden.

Hva kan du gjøre for å bedre luftkvaliteten?

  • La bilen stå og bruke buss eller tog
  • Kjøre flere i sammen bil i stedet for én i hver bil
  • Bruke sykkel eller gå
  • Unngå bruk av dieselbil, om du kan
  • Bruke piggfrie vinterdekk
  • Fyre riktig i vedovnen, med god lufttilgang og fullstendig forbrenning.

Referanser:

Legg igjen en kommentar

Fortsett å handle →
Varen er lagt i handlekurven.
0 items - kr 0,00
Gå til kassen